publicerad: 2015
beslut
be·slut
substantiv
~et; pl. ~ • formellt avgörande: fatta beslut – I sammansättn. beslut- el. besluts-.
| Singular | |
|---|---|
| ett beslut | obestämd form |
| ett besluts | obestämd form genitiv |
| beslutet | bestämd form |
| beslutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beslut | obestämd form |
| besluts | obestämd form genitiv |
| besluten | bestämd form |
| beslutens | bestämd form genitiv |


