publicerad: 2015
bett
bett
substantiv
~et; pl. ~ • hugg av tänder; tanduppsättning; vara på bettet ⟨vard.⟩ vara i högform, vara full av energi
| Singular | |
|---|---|
| ett bett | obestämd form |
| ett betts | obestämd form genitiv |
| bettet | bestämd form |
| bettets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bett | obestämd form |
| betts | obestämd form genitiv |
| betten | bestämd form |
| bettens | bestämd form genitiv |


