publicerad: 2015
blänke
blänke
substantiv
~t ~n • blänkande metallbit som agn
| Singular | |
|---|---|
| ett blänke | obestämd form |
| ett blänkes | obestämd form genitiv |
| blänket | bestämd form |
| blänkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blänken | obestämd form |
| blänkens | obestämd form genitiv |
| blänkena | bestämd form |
| blänkenas | bestämd form genitiv |


