publicerad: 2015
denotation
de·not·at·ion
substantiv
~en ~er • begrepps omfång; huvudbetydelse; mots. konnotation
| Singular | |
|---|---|
| en denotation | obestämd form |
| en denotations | obestämd form genitiv |
| denotationen | bestämd form |
| denotationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| denotationer | obestämd form |
| denotationers | obestämd form genitiv |
| denotationerna | bestämd form |
| denotationernas | bestämd form genitiv |


