publicerad: 2015
digression
di·gress·ion
[‑gre∫o´n]
substantiv
~en ~er • avvikelse från ämnet, utvikning
| Singular | |
|---|---|
| en digression | obestämd form |
| en digressions | obestämd form genitiv |
| digressionen | bestämd form |
| digressionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| digressioner | obestämd form |
| digressioners | obestämd form genitiv |
| digressionerna | bestämd form |
| digressionernas | bestämd form genitiv |


