publicerad: 2015
dissident
dis·sid·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • politiskt oliktänkande person
| Singular | |
|---|---|
| en dissident | obestämd form |
| en dissidents | obestämd form genitiv |
| dissidenten | bestämd form |
| dissidentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dissidenter | obestämd form |
| dissidenters | obestämd form genitiv |
| dissidenterna | bestämd form |
| dissidenternas | bestämd form genitiv |


