publicerad: 2015
ebenholts
eben|holts
[e´ben‑ el. e`ben‑]
substantiv
~en • ett hårt och tungt svart träslag
| Singular | |
|---|---|
| en ebenholts | obestämd form |
| en ebenholts | obestämd form genitiv |
| ebenholtsen | bestämd form |
| ebenholtsens | bestämd form genitiv |


