publicerad: 2015
epifyt
epi·fyt
[‑fy´t]
substantiv
~en ~er • växt som sitter fäst på en annan växt utan att ta näring från den
| Singular | |
|---|---|
| en epifyt | obestämd form |
| en epifyts | obestämd form genitiv |
| epifyten | bestämd form |
| epifytens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epifyter | obestämd form |
| epifyters | obestämd form genitiv |
| epifyterna | bestämd form |
| epifyternas | bestämd form genitiv |


