publicerad: 2015
flukt
flukt
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ titt, blick, syn
| Singular | |
|---|---|
| en flukt | obestämd form |
| en flukts | obestämd form genitiv |
| flukten | bestämd form |
| fluktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| flukter | obestämd form |
| flukters | obestämd form genitiv |
| flukterna | bestämd form |
| flukternas | bestämd form genitiv |


