publicerad: 2015
gemyt
ge·myt
[‑my´t]
substantiv
~et; pl. ~ • godmodighet, fryntlighet; sinnelag
| Singular | |
|---|---|
| ett gemyt | obestämd form |
| ett gemyts | obestämd form genitiv |
| gemytet | bestämd form |
| gemytets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gemyt | obestämd form |
| gemyts | obestämd form genitiv |
| gemyten | bestämd form |
| gemytens | bestämd form genitiv |


