publicerad: 2015
hertig
hertig
substantiv
~en ~ar • en hög adelsman; småfurste
| Singular | |
|---|---|
| en hertig | obestämd form |
| en hertigs | obestämd form genitiv |
| hertigen | bestämd form |
| hertigens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hertigar | obestämd form |
| hertigars | obestämd form genitiv |
| hertigarna | bestämd form |
| hertigarnas | bestämd form genitiv |


