publicerad: 2015
idealisering
ide·al·is·er·ing
substantiv
~en ~ar idealisera
| Singular | |
|---|---|
| en idealisering | obestämd form |
| en idealiserings | obestämd form genitiv |
| idealiseringen | bestämd form |
| idealiseringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| idealiseringar | obestämd form |
| idealiseringars | obestämd form genitiv |
| idealiseringarna | bestämd form |
| idealiseringarnas | bestämd form genitiv |


