publicerad: 2015
idealitet
ide·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • ideell åskådning el. läggning
| Singular | |
|---|---|
| en idealitet | obestämd form |
| en idealitets | obestämd form genitiv |
| idealiteten | bestämd form |
| idealitetens | bestämd form genitiv |


