publicerad: 2015
iller
iller
[il´er]
substantiv
~n illrar • ett mårddjur
| Singular | |
|---|---|
| en iller | obestämd form |
| en illers | obestämd form genitiv |
| illern | bestämd form |
| illerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| illrar | obestämd form |
| illrars | obestämd form genitiv |
| illrarna | bestämd form |
| illrarnas | bestämd form genitiv |


