publicerad: 2015
instruktör
in·strukt·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • lärare, handledare
| Singular | |
|---|---|
| en instruktör | obestämd form |
| en instruktörs | obestämd form genitiv |
| instruktören | bestämd form |
| instruktörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| instruktörer | obestämd form |
| instruktörers | obestämd form genitiv |
| instruktörerna | bestämd form |
| instruktörernas | bestämd form genitiv |


