publicerad: 2015
kiropraktik
kiro·prakt·ik
[‑i´k]
substantiv
~en • en sjukbehandlingsmetod med manuell påverkan av ryggkotors läge
| Singular | |
|---|---|
| en kiropraktik | obestämd form |
| en kiropraktiks | obestämd form genitiv |
| kiropraktiken | bestämd form |
| kiropraktikens | bestämd form genitiv |


