publicerad: 2015
kooperatör
ko·op·er·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • person i ledande ställning i kooperativ förening
| Singular | |
|---|---|
| en kooperatör | obestämd form |
| en kooperatörs | obestämd form genitiv |
| kooperatören | bestämd form |
| kooperatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kooperatörer | obestämd form |
| kooperatörers | obestämd form genitiv |
| kooperatörerna | bestämd form |
| kooperatörernas | bestämd form genitiv |


