publicerad: 2015
korre
korre
[kår`e]
substantiv
~n korrar • ⟨vard.⟩ utrikeskorrespondent
| Singular | |
|---|---|
| en korre | obestämd form |
| en korres | obestämd form genitiv |
| korren | bestämd form |
| korrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| korrar | obestämd form |
| korrars | obestämd form genitiv |
| korrarna | bestämd form |
| korrarnas | bestämd form genitiv |


