publicerad: 2015
kurre
kurre
substantiv
~n kurrar • ⟨vard.⟩ pojke el. man av speciellt slag: en underlig kurre
| Singular | |
|---|---|
| en kurre | obestämd form |
| en kurres | obestämd form genitiv |
| kurren | bestämd form |
| kurrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kurrar | obestämd form |
| kurrars | obestämd form genitiv |
| kurrarna | bestämd form |
| kurrarnas | bestämd form genitiv |


