publicerad: 2015
omutbarhet
o|mut·bar·het
substantiv
~en omutbar
| Singular | |
|---|---|
| en omutbarhet | obestämd form |
| en omutbarhets | obestämd form genitiv |
| omutbarheten | bestämd form |
| omutbarhetens | bestämd form genitiv |


