publicerad: 2015
praktgräl
prakt|gräl
substantiv
~et; pl. ~ • till prakt 2 gräla
| Singular | |
|---|---|
| ett praktgräl | obestämd form |
| ett praktgräls | obestämd form genitiv |
| praktgrälet | bestämd form |
| praktgrälets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| praktgräl | obestämd form |
| praktgräls | obestämd form genitiv |
| praktgrälen | bestämd form |
| praktgrälens | bestämd form genitiv |


