publicerad: 2015
rövare
röv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rövarna • äv. bildl.; ta en rövare ⟨vard.⟩ ta en chans
| Singular | |
|---|---|
| en rövare | obestämd form |
| en rövares | obestämd form genitiv |
| rövaren | bestämd form |
| rövarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rövare | obestämd form |
| rövares | obestämd form genitiv |
| rövarna | bestämd form |
| rövarnas | bestämd form genitiv |


