publicerad: 2015
självsvåldighet
självs|våld·ig·het
substantiv
~en ~er självsvåldig
| Singular | |
|---|---|
| en självsvåldighet | obestämd form |
| en självsvåldighets | obestämd form genitiv |
| självsvåldigheten | bestämd form |
| självsvåldighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| självsvåldigheter | obestämd form |
| självsvåldigheters | obestämd form genitiv |
| självsvåldigheterna | bestämd form |
| självsvåldigheternas | bestämd form genitiv |


