publicerad: 2015
socialitet
soci·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • sällskaplighet; samhällelighet
| Singular | |
|---|---|
| en socialitet | obestämd form |
| en socialitets | obestämd form genitiv |
| socialiteten | bestämd form |
| socialitetens | bestämd form genitiv |


