publicerad: 2015
spårväg
spår|väg
substantiv
~en ~ar • spårbunden förbindelseled inom tätort; till spår 2
| Singular | |
|---|---|
| en spårväg | obestämd form |
| en spårvägs | obestämd form genitiv |
| spårvägen | bestämd form |
| spårvägens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spårvägar | obestämd form |
| spårvägars | obestämd form genitiv |
| spårvägarna | bestämd form |
| spårvägarnas | bestämd form genitiv |


