publicerad: 2015
specialitet
speci·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • särskilt yrkesområde el. fack; särskild produkt el. kunskap
Singular | |
---|---|
en specialitet | obestämd form |
en specialitets | obestämd form genitiv |
specialiteten | bestämd form |
specialitetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
specialiteter | obestämd form |
specialiteters | obestämd form genitiv |
specialiteterna | bestämd form |
specialiteternas | bestämd form genitiv |
