publicerad: 2015
stabilitetsfaktor
stab·il·itets|fakt·or
substantiv
~n ~er stabilitet faktor 1
Singular | |
---|---|
en stabilitetsfaktor | obestämd form |
en stabilitetsfaktors | obestämd form genitiv |
stabilitetsfaktorn | bestämd form |
stabilitetsfaktorns | bestämd form genitiv |
Plural | |
stabilitetsfaktorer | obestämd form |
stabilitetsfaktorers | obestämd form genitiv |
stabilitetsfaktorerna | bestämd form |
stabilitetsfaktorernas | bestämd form genitiv |