publicerad: 2015
stenknut
sten|knut
substantiv
~en ~ar • ⟨finl.⟩ hårt knuten knut
| Singular | |
|---|---|
| en stenknut | obestämd form |
| en stenknuts | obestämd form genitiv |
| stenknuten | bestämd form |
| stenknutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenknutar | obestämd form |
| stenknutars | obestämd form genitiv |
| stenknutarna | bestämd form |
| stenknutarnas | bestämd form genitiv |


