publicerad: 2015
stenkummel
sten|kummel
substantiv
‑kumlet; pl. ~, best. pl. ‑kumlen • till 1kummel 1,2 sten 1
| Singular | |
|---|---|
| ett stenkummel | obestämd form |
| ett stenkummels | obestämd form genitiv |
| stenkumlet | bestämd form |
| stenkumlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenkummel | obestämd form |
| stenkummels | obestämd form genitiv |
| stenkumlen | bestämd form |
| stenkumlens | bestämd form genitiv |


