publicerad: 2015
strejkare
strejk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. strejkarna strejka
Singular | |
---|---|
en strejkare | obestämd form |
en strejkares | obestämd form genitiv |
strejkaren | bestämd form |
strejkarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
strejkare | obestämd form |
strejkares | obestämd form genitiv |
strejkarna | bestämd form |
strejkarnas | bestämd form genitiv |