publicerad: 2015
upphöjelse
upp|höj·else
substantiv
~n ~r • ofta om befordran till hög tjänst
| Singular | |
|---|---|
| en upphöjelse | obestämd form |
| en upphöjelses | obestämd form genitiv |
| upphöjelsen | bestämd form |
| upphöjelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upphöjelser | obestämd form |
| upphöjelsers | obestämd form genitiv |
| upphöjelserna | bestämd form |
| upphöjelsernas | bestämd form genitiv |


