publicerad: 2015
hagel
hagel
[ha´gel]
substantiv
haglet; pl. ~, best. pl. haglen 1 nederbörd i form av små isbitar2 ammunition till vissa enklare gevär
| Singular | |
|---|---|
| ett hagel | obestämd form |
| ett hagels | obestämd form genitiv |
| haglet | bestämd form |
| haglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hagel | obestämd form |
| hagels | obestämd form genitiv |
| haglen | bestämd form |
| haglens | bestämd form genitiv |


