publicerad: 2015
bann
bann
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld.⟩ ett strängt straff inom katolska kyrkan: lysa ngn i bann
| Singular | |
|---|---|
| ett bann | obestämd form |
| ett banns | obestämd form genitiv |
| bannet | bestämd form |
| bannets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bann | obestämd form |
| banns | obestämd form genitiv |
| bannen | bestämd form |
| bannens | bestämd form genitiv |


