publicerad: 2015
motstå
mot|stå
verb
‑stod, ‑stått, pres. ‑står • motstå el. stå emot ngn/ngt
Finita former | |
---|---|
motstår | presens aktiv |
motstås | presens passiv |
motstod | preteritum aktiv |
motstods | preteritum passiv |
motstå | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att motstå | infinitiv aktiv |
att motstås | infinitiv passiv |
har/hade motstått | supinum aktiv |
har/hade motståtts | supinum passiv |
Presens particip | |
motstående |