publicerad: 2015
oförnuft
o|för·nuft
substantiv
~et o- 1 förnuft
| Singular | |
|---|---|
| ett oförnuft | obestämd form |
| ett oförnufts | obestämd form genitiv |
| oförnuftet | bestämd form |
| oförnuftets | bestämd form genitiv |


