publicerad: 2015
skonertrigg
skon·ert|rigg
substantiv
~en ~ar skonert rigg 1
| Singular | |
|---|---|
| en skonertrigg | obestämd form |
| en skonertriggs | obestämd form genitiv |
| skonertriggen | bestämd form |
| skonertriggens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skonertriggar | obestämd form |
| skonertriggars | obestämd form genitiv |
| skonertriggarna | bestämd form |
| skonertriggarnas | bestämd form genitiv |


