publicerad: 2015
skonert
skon·ert
[‑ert´]
substantiv
~en ~er • skonare
| Singular | |
|---|---|
| en skonert | obestämd form |
| en skonerts | obestämd form genitiv |
| skonerten | bestämd form |
| skonertens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skonerter | obestämd form |
| skonerters | obestämd form genitiv |
| skonerterna | bestämd form |
| skonerternas | bestämd form genitiv |


