publicerad: 2015
abdikation
ab·dik·at·ion
substantiv
~en ~er • till abdikera
| Singular | |
|---|---|
| en abdikation | obestämd form |
| en abdikations | obestämd form genitiv |
| abdikationen | bestämd form |
| abdikationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| abdikationer | obestämd form |
| abdikationers | obestämd form genitiv |
| abdikationerna | bestämd form |
| abdikationernas | bestämd form genitiv |


