publicerad: 2015
absoluthet
ab·sol·ut·het
[‑u´t‑]
substantiv
~en 1absolut
| Singular | |
|---|---|
| en absoluthet | obestämd form |
| en absoluthets | obestämd form genitiv |
| absolutheten | bestämd form |
| absoluthetens | bestämd form genitiv |


