publicerad: 2015
anagram
ana·gram
[‑gram´]
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • ord med omkastade bokstäver
| Singular | |
|---|---|
| ett anagram | obestämd form |
| ett anagrams | obestämd form genitiv |
| anagrammet | bestämd form |
| anagrammets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| anagram | obestämd form |
| anagrams | obestämd form genitiv |
| anagrammen | bestämd form |
| anagrammens | bestämd form genitiv |


