publicerad: 2015
anakoret
ana·kor·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • eremit
| Singular | |
|---|---|
| en anakoret | obestämd form |
| en anakorets | obestämd form genitiv |
| anakoreten | bestämd form |
| anakoretens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| anakoreter | obestämd form |
| anakoreters | obestämd form genitiv |
| anakoreterna | bestämd form |
| anakoreternas | bestämd form genitiv |


