publicerad: 2015
argument
argu·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • bevisningsgrund, skäl
| Singular | |
|---|---|
| ett argument | obestämd form |
| ett arguments | obestämd form genitiv |
| argumentet | bestämd form |
| argumentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| argument | obestämd form |
| arguments | obestämd form genitiv |
| argumenten | bestämd form |
| argumentens | bestämd form genitiv |


