publicerad: 2015
asteniker
a·sten·ik·er
[aste´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person med astenisk konstitution
| Singular | |
|---|---|
| en asteniker | obestämd form |
| en astenikers | obestämd form genitiv |
| astenikern | bestämd form |
| astenikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| asteniker | obestämd form |
| astenikers | obestämd form genitiv |
| astenikerna | bestämd form |
| astenikernas | bestämd form genitiv |


