publicerad: 2015
avfälling
av|fäll·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨nedsätt.⟩ person som övergett en lära
| Singular | |
|---|---|
| en avfälling | obestämd form |
| en avfällings | obestämd form genitiv |
| avfällingen | bestämd form |
| avfällingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avfällingar | obestämd form |
| avfällingars | obestämd form genitiv |
| avfällingarna | bestämd form |
| avfällingarnas | bestämd form genitiv |


