publicerad: 2015
avighet
av·ig·het
substantiv
~en ~er avig
| Singular | |
|---|---|
| en avighet | obestämd form |
| en avighets | obestämd form genitiv |
| avigheten | bestämd form |
| avighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| avigheter | obestämd form |
| avigheters | obestämd form genitiv |
| avigheterna | bestämd form |
| avigheternas | bestämd form genitiv |


