publicerad: 2015
avpollettera
av|poll·ett·era
verb
~de ~t • skicka i väg; avfärda; avskeda
| Finita former | |
|---|---|
| avpolletterar | presens aktiv |
| avpolletteras | presens passiv |
| avpolletterade | preteritum aktiv |
| avpolletterades | preteritum passiv |
| avpollettera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att avpollettera | infinitiv aktiv |
| att avpolletteras | infinitiv passiv |
| har/hade avpolletterat | supinum aktiv |
| har/hade avpolletterats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| avpolletterande | |
| Perfekt particip | |
| en avpolletterad + substantiv | |
| ett avpolletterat + substantiv | |
| den/det/de avpolletterade + substantiv | |


