publicerad: 2015
barnmedicin
barn|med·ic·in
substantiv
~en ~er • till medicin 1,2 barn
| Singular | |
|---|---|
| en barnmedicin | obestämd form |
| en barnmedicins | obestämd form genitiv |
| barnmedicinen | bestämd form |
| barnmedicinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barnmediciner | obestämd form |
| barnmediciners | obestämd form genitiv |
| barnmedicinerna | bestämd form |
| barnmedicinernas | bestämd form genitiv |


