publicerad: 2015
barnrikehus
barn·rike|hus
substantiv
~et; pl. ~ • i äldre tid: hus med lägenheter för barnrika familjer
| Singular | |
|---|---|
| ett barnrikehus | obestämd form |
| ett barnrikehus | obestämd form genitiv |
| barnrikehuset | bestämd form |
| barnrikehusets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barnrikehus | obestämd form |
| barnrikehus | obestämd form genitiv |
| barnrikehusen | bestämd form |
| barnrikehusens | bestämd form genitiv |


