publicerad: 2015
beatnik
beat·nik
[bi´t‑]
substantiv
~en; pl. ~ar hellre än ~s • medlem av en bohemisk rörelse i USA på 1950-talet
| Singular | |
|---|---|
| en beatnik | obestämd form |
| en beatniks | obestämd form genitiv |
| beatniken | bestämd form |
| beatnikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beatnikar (beatniks) | obestämd form |
| beatnikars (beatniks) | obestämd form genitiv |
| beatnikarna | bestämd form |
| beatnikarnas | bestämd form genitiv |


