publicerad: 2015
bebis
beb·is
el. bäb·is
[bä´b‑]
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ spädbarn
| Singular | |
|---|---|
| en bebis (en bäbis) | obestämd form |
| en bebis (en bäbis) | obestämd form genitiv |
| bebisen (bäbisen) | bestämd form |
| bebisens (bäbisens) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bebisar (bäbisar) | obestämd form |
| bebisars (bäbisars) | obestämd form genitiv |
| bebisarna (bäbisarna) | bestämd form |
| bebisarnas (bäbisarnas) | bestämd form genitiv |


